Bloglovin

Følg min blogg med bloglovin

BFF

Marlon og Januar har blitt bestiser og etter en skikkelig leke økt tar de seg en blund. Da er det masse kos og vask før de sovner helt inntil hverandre. Marlon er ganske så renslig av seg, veldig renslig faktisk, og nå har han begynt å vaske Januar. Her er en liten videosnutt hvor de koser seg :)

Besøk

Da har jeg og Marlon fått besøk av en liten pusegutt med navnet Januar. Han er bare 12 uker gammel og har vært til veterinærsjekk i dag og fått vaksine og chip, så nå er han ganske så sliten og ligger som et slakt vedsiden av meg på sofaen og sover. Marlon herr skeptisk til alt, ligger under sofaen, som alltid når noe nytt kommer inn i huset.

It's mine!

Her gjelder det å passe på byttet så ikke mor stikker av med det.

Love

For de av dere som er interessert så kan jeg fortelle litt mer om min egen rolle i Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn. Det begynte med at jeg ble krisehjem. Det skjedde egentlig litt tilfeldig ved at ei søster av ei venninne av meg hadde vært krisehjem lenge og jeg bestemte meg for å prøve. Den første pusen jeg fikk var her bare noen få dager, men det var nok til at jeg ble hekta! Så fikk jeg en ny pus som var ganske syk - Veritas. Det var vel da morsinstinktet kikka inn og man fikk lyst til å beskytte det lille vesenet med alt man hadde. For å jobbe aktivt med dyrebeskyttelsen må man nok brenne for dyra. Det er frivillig arbeid, man får ingenting betalt, men for oss som gjør dette så får vi så mye mer en hva penger kan gi. Etter å ha vært krisehjem en stund fikk jeg lyst til å gjøre mer, delta mer, være mer involvert, og fikk forespørsel om å bli med mer aktivt. Jeg er nå med og har krisehjemstelefonen. Det er en morsom oppgave hvor vi som har krisehjemstelefonen jobber med å organisere dyrene i krisehjem. Syke dyr, kastrerte dyr og dyr som ikke trives på brakka må i krisehjem. Vi er så heldige at vi har så mange flotte mennesker som åpner sine hjem og passer på disse pusene, og tilbakemeldingen er utelukkende positiv. De aller fleste vil synes det er vanskelig å gi slipp på dyrene, noe jeg selv forstår veldig godt. Jeg gråt hver gang jeg måtte gi fra meg en katt.

Det å drive en organisasjon som dyrebeskyttelsen krever en sterk leder som vi i Trondheim er så utrolig heldig å ha. Hun er en jernkvinne som står på 200% og gir alt for dyrene. I tillegg til henne er det flere frivillige som jobber hver dag for å gi dyrene en verdig fremtid. Brakka skal stelles hver dag, dyrene skal til veterinær for kastrering, chipping og vaksine, de skal ha ordentlig mat som utgjør en betydelig del av budsjettet, så er det småting som medisiner, spesialfor, reisebur, vaskeartikler, sand +++ Men uansett hvor jævlig mye det er å gjøre, og man er aldri så sliten, så er det bare å stikke hodet inn på brakka og plutselig innser man hvorfor man gjør dette. All irritasjon og tretthet forsvinner, for der sitter det 15 små nydelige pelsdotter som roper etter nærhet. Bare du ser på dem begynner de å male og det eneste de vil er at du skal klø dem litt på den lille snuten. Uansett hvor skadet de er, uansett hvor syke de er, så betyr den lille kosen alt i verden for dem.

Vi trenger flere som har lyst til å hjelpe til. Dersom du er glad i dyr, så kan jeg LOVE deg at dette er noe som vil gi deg mer mening og glede i livet enn noe annet.

Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn

Nå er julen over, men vinteren er langt fra over. I Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn tar vi stadig inn forfrosne dyr som ikke har noe hjem. Det er så trist og hjerteskjærende å ta inn disse sultne, tynne, kalde og hjemløse pusene, men også godt for når de er kommet til oss vil de i det minste få det bra resten av sitt liv. Dessverre er det mange der ute og kapasiteten vår er stort sett alltid sprengt! Dersom du har lyst til å gi en herlig pus et godt liv så ta kontakt med vakttelefonen på 95 22 52 75. Når du adopterer et dyr gir du ikke bare en av pusene en fremtid, men du gir også en annen hjemløs pus muligheten til å komme inn i varmen. Se på www.dbtr.no for de kattene vi har inn for tiden. Alle er vidunderlige og kosete, det kan jeg skrive under på. Jeg har kost på nesten alle sammen :) Disse pusene har tidligere hatt et hjem så de er alle tamme, kosete og snille. Det er faktisk det som overrasker meg mest hver gang, hvor imøtekommende og trengende de er på kos. Har i min tid i dyrebeskyttelsen enda ikke møtt en vill katt så det sier litt om hvor mange eiere bare gir slipp på dyrene sine. Jeg er hvertfall uendelig glad for min lille pelsdott og kan ikke se for meg en tilværelse uten ham!

Sovepus

En liten bildeserie med sovepusen. Han merker som oftest at jeg kikker på ham, men det er umulig å ikke se på pelsdotten når han er så skjønn!




























































Nå venter vi bare på å flytte ut fra byen! Skal bli utrolig deilig med utemuligheter for oss begge to! Heldigvis er boligmarkedet litt bedre i januar enn det har vært i desember. Snart, snart....