Historien om den gråtende katten

I dag ble pusen kastrert! Det var nok ingen god opplevelse for da han kom hjem så jeg at han gråt. Det rant tårer nedover kinna hans der han lå sammenkrøket på sofaen. Jeg vet ikke helt åssen sånt blir gjort, men han ble bedøvd og var sjanglete og ikke helt våken da han kom hjem. Han får ikke smertestillende for dette så det gjør nok litt vondt. Det er et åpent sår og han blør litt stakkar. Så nå har jeg polstret hele sofaen for å gjøre den blodsikker :P


Pusen er litt lei seg.


Ellers ble veterinæren ganske overrasket over hvor tjukk han har blitt og hun tok en ultralyd for å se om det var noe inni magen hans, men hun fant ingenting unormalt - bare mat. Han har jo tidenes bollemage som han har fått på svært kort tid, så det er trolig luft og mye væske. Han tissa sinnsykt mye da han ble lagt på operasjonsbenken og det er mulig han må inn til noen blodprøver etterhvert, men det er forhåpentligvis noe som stabiliserer seg når han etterhvert kommer seg og ikke har diare mer.

Nå er det eneste som gjenstår en real vask så er pusen klar for omplassering. Det blir nok en stund før han blir omplassert noe jeg også håper på fordi jeg vil ikke gi slipp på ham enda... egentlig aldri, men han fortjener å løpe ute i det fri...